Drivhuseffektene
er grunnlaget for livet på jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren
ville ha hatt en mye høyere temperatur enn vi har nå. Når klimaproblemer blir
tatt opp i mediene ser vi ofte effektene som isfjell som smelter og stigende
vannivåer som legger hele land under vann. Hvor mye prosent vil vannivåene
stige? Hva gjør egentlig atmosfæren? Dette ville vi finne ut.
Teori:
Sola
er jordas viktigste energikilde, men hadde vi ikke hatt det vi kaller atmosfære
hadde solstrålingen vært til lite nytte; det hadde faktisk vært veldig skadelig
for alt liv på jorda. Atmosfæren er nemlig et beskyttende lag rundt jorda som
opprettholder strålingsbalansen. Atmosfæren bestemmer hvilke stråler som
slipper inn, og hvilke som slipper ut igjen.
Energibalanse
er når jorda sender ut like mye energi i form av varmestråling som den mottar i
form av solstråling. Om denne balansen blir forskjøvet vil temperaturen på
jorda endre seg til balansen er tilbake. Drivhusgasser i atmosfæren slipper
solstrålene inn, men holder igjen varmestråler fra jorda. Dette er
bakgrunnsinformasjonen vi trenger for å få utbytte av disse øvelsene.
Utstyr:
·
Lyspære (sol)
·
glassplate
·
2 bokser, små
·
2 kar, store (med 3 cm lunket vann)
·
2 temperaturmålere
·
plastfolie
·
2 bokser med sten
·
2 like store isklumper
·
linjal
Fremgangsmåte:
1.
Jeg tok en glassplate og holdt den opp mot en lampe. Jeg studerte lyset
som skinte gjennom glasset for å se om det synlige lyset ble hindret av
glassplata.
2.
Så tok jeg en kokeplate, skrudde den på middels varme og ventet på at
den skulle bli varm. Deretter holdt jeg hånden så nær platen som mulig uten
å bli brent. Så tok jeg glassplaten
mellom hånden min og kokeplaten for å se om jeg merket forskjell.
3.
Deretter tok jeg to termometere og la de i hver sin plastboks. Senere
leste jeg av temperaturen. Så dekket jeg den ene boksen med plastfolie og satte
begge boksene under lampen og observerte temperaturen.
4.
For det neste eksperimentet la jeg den ene isblokken oppå den ene
boksen med stein i et kar som var fylt med lunkent vann 3 cm opp på kanten. Jeg
fylte det andre karet med tilsvarende mengde vann, men denne gangen la jeg
steinene og isen separat; isen fløt i vannet. Så lot jeg det stå til isen hadde
smeltet betraktelig og målte vannmengden underveis.
Observasjoner; forsøk 1
Lyset
ble ikke betraktelig påvirket av glassplaten. En feilkilde her kan være at
glasset var møkkete.

Observasjoner; forsøk 2
Temperaturen
sank betraktelig med glassplaten. Dette viser oss at drivhusgassene holder
varmen inne på jorda, mens lys slipper ut og inn. At glasset slipper gjennom
lys og ikke varme viser oss at glasset er en modell på drivhusgassene som
omringer jorda.
Observasjoner; forsøk 3
Tid
|
Uten plast, grader
|
Med plast, grader
|
0 min
|
20
|
20
|
2 min
|
24
|
24
|
5 min
|
25
|
25
|
7 min
|
25
|
26
|

Vi
ser her at det sakte endrer seg slik at det blir en høyere temperatur der vi
har dekket over boksen. Dette kan også understreke at det beskyttende laget av
gass rundt jorda stenger varme inne, men vi fikk ikke så store endringer at vi
kan si noe sikkert ut ifra dette forsøket. Mulige grunner til dette, altså
feilkilder, kan være at boksen ikke var dekket godt nok, at temperaturmålerne
var defekte, at det var forskjell i varmepåføringen og solpåvirkningen. Vi kan
allikevel, med den bakgrunnskunnskapen vi har, se at dette er et eksperiment
som burde vise oss noe av grunnlaget til global oppvarming.
Observasjoner; forsøk 4
Før
dette forsøket måtte vi sette en hypotese på hvor mye vi trodde vannmengden
ville øke i det karet hvor isen stod på land. Jeg trodde vannstanden kom til å
øke med 10%.
Tid
|
Vannstand:
Is oppå boksen
|
Vannstand:
Is nedi vannet
|
0 min
|
3,0
cm
|
2,8
cm
|
3 min
|
3,1
cm
|
2,8
cm
|
Etter at det meste av isen
har smeltet
|
3,2
cm
|
2,8
cm
|
Forenklet
formel for å finne prosentvis økning i vannstand:
Ny
vannstand dividert på opprinnelig vannstand
3,2/3=(tilnærmet)
1,067 som er tilnærmet 7% økning.
I
dette forsøket kan vi tenke oss at isen som ligger oppå boksen er som Antarktis
og Grønnlandsisen, mens iden som ligger nedi vannet er som havisen. Vi kan da
se at når for eksempel Grønnlandsisen smelter vil havstanden i verden øke. Ved
å utføre liknende eksperimenter som dette også i større skala og flere ganger
vil vi kunne anslå en økning i vannstanden vi tror kan komme til å skje.
